Hvordan kan vi glemme dette, folkens... Senna og Ratzenberger døde for 31 år siden.

Først var det Rubens Barichello som nesten omkom i en dødelig ulykke, deretter Roland Ratzenberger, og til slutt den uutslettelige erindringen om Ayrton Senna, hvis død fortsatt svir. Begge er fortsatt der og gjør vondt.

Det er vanskelig å glemme disse dagene, men enda vanskeligere å huske når man har vært på de stedene, berørt asfalten og gummiveggen i de svingene hvor de to nevnte førerne forlot denne verden. I Imola hadde jeg muligheten til å legge blomster ved Senna og Ratzenberger sin "ekte grav", og jeg kan trygt si at på disse stedene er sjelers skrik nesten håndgripelig.

San Marino Grand Prix tok to fantastiske piloter bort fra Formel 1. Den 30. april 1994, den lovende Roland Ratzenberger, som var i begynnelsen av karrieren, og deretter den 1. mai, verdensstjernen Ayrton Senna. Det var en virkelig forferdelig, men samtidig oppløftende følelse å besøke og minnes disse to idrettsmennene, hvis ånd fyller hver krok av banen. Mange ganger får man følelsen av at når en feeder-serie av unge førere står på startlinjen og venter på at lysene skal slukkes, ser de to gamle ned på dem og sier:

“Kjør til dere blir blinde, gutter, det er ingenting å være redd for. Vi har betalt skatten til djevelen for dere...”

Foto: AP Photo